Gjenbruk

Gjenbruk blir mer og mer poppis! Jenny Skavlan har en stund vært frontfigur og godt forbilde for nettopp dette. Hennes engasjement for gjenbruk har fått flere til å være fan av det. Hun har det gjennom sine mange “Sy om”-prosjekter, ved å gi ut bok, og å lage gjenbruks-appen Tise.

Selv er jeg fan av gjenbruk. Jeg både selger og kjøper brukt på Facebook’s bruktmarked sider, Finn.no og Tise. Men de siste åra kjenner jeg det blir litt mye av alt sammen. Det flyter over av gjenstander på alle mulige sider og nettbutikker. Det dukker opp reklamer hele tiden om ditt og datt hele tiden. Gratis-tjenestene lever på reklame, noe må jo disse også leve av. Til tross for at jeg blir “mobbet” for at jeg har svart belte i shopping av mine nærmeste, så stopper det litt for meg også. Hvor mange materielle ting trenger vi egentlig? Må vi få fortjeneste for absolutt alt?

Vi bor i et av verdens rikeste land. Kleskjedene masse produserer klær i alle mulig fasonger til en billig penge. Nei, jeg klager ikke! Det er bare til fordel for min privatøkonomi at det ikke koster så mye å anskaffe familien min ting vi trenger, og ting vi ikke trenger. Én ting man støtt og stadig trenger er klær til barna. De vokser ut av det ene og det andre. Og jeg føler jeg ikke gjør annet enn å fly ut og inn av kjøpesentere for å kjøpe barneklær.

Plutselig er det høst, barnehagestart/skolestart, og sommerklærne blir litt i kaldeste laget for ungene. Da er det bare å begynne å rote i skuffene etter passende klær til sesongen. Bukser, gensere, regntøy, støvler, joggesko som tåler litt mer enn varme sommerdager osv. Meste parten av det som ble kjøpt i fjor er for smått i år. I dette landet er det så mange vær-typer å forholde seg til, at man syntes man må ha “alt” for at ungen skal ha en fin dag i barnehagen/på skolen. De skal i hvert fall få slippe å føle på at man er kald eller våt. For de fleste familier går dette fint, heldigvis! Men dessverre så er det ikke alle som har det slik blant oss og det er lett å glemme.

Hvordan tror du det er å være den forelderen som kommer i barnehagen/på skolen og ser hva “alle” har. Alle de andre barna har fine sekker, solid regntøy, gode gummistøvler med fôr inni, regnvotter og en hel gjeng med skift slik at hvis de blir våte så har de noe annet å ta på seg. Det handler ikke om at foreldrene ikke har lyst. Selvsagt har en hver mor og far lyst til at barnet skal ha det hun/han trenger, men det handler om at de ikke har råd. Kanskje de må spare penger fordi de må prioritere å dekke strøm regningen eller veden som må kjøpes snart siden det er en kaldere tid som står dette landet vente. Sånne ting som dette er så lett å ta forgitt når man har det såpass bra med materielle ting selv. Og når vinteren kommer, hva skjer da? Jo, da er det “kles maset” i gang igjen. Vinterdress, dunjakke, ulltøy, vintersko, luer, votter osv. En vinterdress koster i gjennomsnitt 900kr, også kommer alt det andre i tillegg. Dessverre er ikke denne sesongen av året den billigste heller, det er denne delen av året man trenger mest klær.

Nok en gang så er det en eller flere foreldre som kommer inn i barnehagen, der det henger varme dresser, jakker og masse skift til barna slik at de skal ha at de trenger og mer til for å ha en bra dag i barnehagen. Og den forelderen som har lite å rutte med, begynner å svette bare på tanken av alt barnet “må ha”! Hvordan skal de få råd til det? De sjekker alle bruktmarkeder og nettsider som finnes for å finne klær som passer barnet slik at klærne kan kjøpes for en billig penge. Noen ganger er det noe som gis bort, men “selvsagt” allerede gitt bort når de får øye på annonsen, eller de klærne som selges billig penge på bruktmarkedet er det hbo på. Selger vil klart ha mest mulig fortjeneste for klærne man ikke lenger trenger. En vinterdress som kanskje ligger ute til 150kr på bruktmarkedet stiger for opp til 550kr, og dette er kanskje over budsjettet?!

Disse tankene har slått meg flere ganger. Jeg er opptatt av mine barn skal ha gode kvalitetsklær og se bra ut. Jeg gir gjerne et par hundrelapper ekstra for å kjøpe kvalitet eller noe som ser fint ut, men når jeg rydder ned alle disse klærne som ikke passer lillesøster lenger, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med dem. Venninnene mine som får barn får enten gutt, har barn på samme alder eller så bare bugner det i klær hos dem også, så da de sier nei takk. Jeg har prøvd å legge klærne ut på bruktsider, men det er allerede masse pent brukte barneklær der, så man får ikke mye for det man vil selge uansett. Kleskjedene selger dem støtt og stadig på salg i tillegg. Noen ganger har jeg bare satt “gis bort – første mann til mølla får dem”, og da er det som oftest de som har en vanlig gjennomsnitts økonomi som kommer å henter dem kjappest. Nesten hver gang så irriterer det meg, men jeg kan ikke klage for jeg skrev “første mann til mølla får dem”.

Nå igjen står jeg og pakker vekk klær som ikke passer lillesøster lenger. Siden jeg og typen min har bestemt oss for å ikke sette flere barn til verden, så står jeg der da med en søppelsekk full av klær som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Noen ganger har jeg gitt dem til Fretex eller til flyktninger, og det er vel og bra det! Da kommer det i hvert fall til nytte hos noen, har jeg tenkt. Men disse tankene rundt de foreldrene som har akkurat råd til å sette mat på bordet og dekke strømregningen blir som oftest ikke sett. Og det er kanskje både vondt og ydmykende å spørre om hjelp. Kanskje ikke besteforeldre heller har råd til å sponse barnebarna? Hva vet vel vi? Og man kan jo ikke akkurat satse på besteforeldrene i lengden heller. Som voksen og som forelder vil man jo veldig gjerne få voksenlivet og familielivet til.

Det er nå denne tanken slo meg. For lenge siden så leste jeg om ei dame på bruktsidene på Facebook som søkte etter en arving til barneklær til et hjem som trengte det etter hennes barn. For en idé! Det vil jeg også gjøre. Men en stund nå så har lillesøster arvet av storesøster, så vi har liksom bare tatt vare på alle klærne selv. Men nå som vi ikke skal ha flere, åpner jo denne muligheten seg. I samråd med min bedre halvdel har vi begynt med et slikt prosjekt. I starten av uken la jeg en annonse på Finn.no med overskriften “arving av barneklær ønskes!”, samme annonse la jeg ut på Facebook sine bruktmarked sider. Etter å ha latt denne annonsen vært ute bare en par dager, har jeg fått et tosifret antall mail på min innboks av mennesker som har behov for nettopp dette. De som forteller meg sin bakgrunn og hvorfor de ønsker å bli arving. Det de skriver til meg holdes kun for mine øyne. Jeg er ikke ute etter å utlevere noen, men hjelpe en familie som trenger det. Jeg har også fått god støtte på Facebook på over 300 likes til sammen, og folk som kommenterer og syntes dette er et bra tiltak. TUSEN TAKK til dere!

Jeg står litt igjen med blandede følelser. Selvsagt er jeg glad for at mitt mål med en slik annonse er til nytte, men det er også trist å vite at det er så mange som har behov. Jeg vil nevne at jeg “sjekker” alle som sender meg mail på bl.a Facebook for å vite litt mer om dem eller bare bli kjent på hvem de er før jeg tar en avgjørelse på hvem vi har lager en “arveavtale” med. Jeg vil ikke bli lurt, klærne skal gis til dem som faktisk trenger det og ikke til noen som bare syntes det er digg og økonomisk å få gratis klær, men som lett kunne skaffet dette selv.

Les gjerne annonsen min på Finn.no – HER!

Er dette noe du også kunne tenke deg? Da oppfordrer jeg deg til å gjøre det samme.

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 × 4 =