4åringen.


Hun er fire år og er uendelig vakker. Hun er fire år og uendelig nyskjerrig. Hun er fire og uendelig lærelysten!
Vi har en vidunderlig fin fire-åring i huset og de aldrende menneskene rundt henne som kalles mamma og pappa lærer mye av henne. Vi lærer at livet ikke skal være stressende, vi lærer å oppdage de tingene vi selv tar som en selvfølge, vi lærer å være tålmodige og vi lærer at livet er spennende.

Vi lærer at det er en grunn til ting, hvorfor? Fordi hun spør “hvorfor-spørsmål” hele tiden. Og det er fint, fordi hun lærer om hvorfor ting er som de er og vi får en påminnelse på hvorfor ting er som de er. Vi voksne lærer å sette pris på livet og tingene rundt oss. Vi lærer at løvetannen er “så fiin” (som hun selv sier) og jeg må si meg enig med henne. Den er “så fiin”. Løvetannen er undervurdert, den er tett, gul, fin og stor. Og når den er ferdig blomstret så sår den seg selv slik at det kommer nye neste år. Men likevel så kaller vi mennesker den for ugress. Hva har den gjort oss? Ikke annet enn å ville glede oss gjennom skaperverket ved å sprette opp over alt. Slik at vi kan nyte hvor vakker den er, akkurat som alle andre blomster er vakre. Tenk at den sår seg selv, de hvite små frøene som barna med glede blåser ut, blir bare liggende der. Og neste sesong kommer mange nye ut av én løvetann. Av et lite løvetannfrø ligger det en stor blomst. Og hva har vi gjort for at den skal bli slik? Ingenting.

Frøet generelt fascinerer meg! Her er et eksempel: Se for deg at du har fire forskjellige frø. Et tomatfrø, et chilifrø, et paprikafrø og et jordbærfrø. Disse planter du i fire forskjellige krukker, gir den samme jorda, samme sollyset og samme vannet. Du setter dem i samme vinduskarm. Du gir dem akkurat det samme, men hva skjer? Jo! Det kommer fire totalt forskjellige resultater som smaker forskjellige, som ser forskjellige ut, som har forskjellige konsistens og som kan brukes til forskjellige retter eller i den samme. Er ikke det utrolig? Inni et bitte bitte lite frø så ligger det en oppskrift som forteller det frøet hvordan den skal pakke seg ut og skal bli en plante som skal ha en eller flere frukter på seg. Det er helt sykt!

Fireåringen vår utforsker verden uten å måtte bruke et eneste fremkomstmiddel som har hjul eller motor, men med de beina hun er skapt med for å komme seg fram. For det som er rundt henne her hjemme er nok. Hver dag oppdager hun nye ting, lærer seg og oss nye ting eller minner oss på hvor fantastisk skaperverket er. Fireåringen fascinerer meg fordi hun lærer meg å sette pris på hver minste ting. Hun lærer meg å stoppe rett uten for mitt eget inngangsparti og ni-glo på løvetannen og nesten prate om den hele dagen! Tenk at det virkelig går an å glemme i voksen alder at verden er vakker!? Vi lar den bare suse forbi oss, hadde det ikke vært for henne hadde jeg ikke stoppe å ni-glodd på den løvetannen som var rett utenfor døra mi, men heller irritert meg over at jeg aldri får tid til å luke når jeg setter meg i bilen og stresser videre til neste gjøremål. At skaperverket er så uendelig fantastisk er lett å glemme i en verden som denne, fordi vi hele tiden prøver å gjøre alt rundt oss til det perfekte. Jeg elsker fireåringen fordi hun spør “hvorfor” spørsmål og får tiden til å “stoppe” !!!

Til deg som tenker at verden er ikke vakker fordi den er full av nød og lidelser når jeg skriver at “verden er så vakker” så sikter jeg ikke til de hendelsene som skjer her i verden, men til skaperverket vi bor i. 

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

19 − eighteen =